Kjennetegn, Historie og Helse
Manx
Andre Raser
Manx-katten, som først ble kalt «stubbin»-katten, er en kjærlig, vennlig og nysgjerrig katt. Den er en trofast følgesvenn som passer godt inn i familien. Manx-katten er kjent for å være pratsom og liker å fortelle deg om dagen sin. Du vil ofte se denne katten fare rundt på jakt etter moro, lekestunder og koselige stunder med deg.
Informasjon
Opprinnelse | Isle of Man |
---|---|
Pelsmønster | Mange ulike mønstre |
Pelslengde | Korthåret og Langhåret |
Helseproblemer
- Kan lett bli overvektig
- Sykdom i nedre urinveier
- Svakhet eller lammelse i bakbena
- Forstoppelse
- Manx-syndrom
Hovedtrekk ved Manx-katten
Manx er en middels stor katt med et spesielt kjennetegn: den mangler hale. Dette har gitt den kallenavnet «Stumpen» eller «Rumpa». Noen Manx-katter fødes likevel med litt mer hale enn andre. Disse kalles ofte for «Haleknupp».
Manx har vanligvis kort pels, men det finnes også en langhåret variant som kalles Cymric. Katteavlsforbundet (CFA) sier at genet for lang pels kom til under vikingtiden. Da blandet norske skogkatter, som kom med vikingskipene til Isle of Man, seg med de lokale Manx-kattene.
Manx-katten kan ha alle mulige pelsfarger og mønstre. Kroppen er kraftig bygd og kompakt, med sterke bakbein. De lever ofte lenge, gjerne over 16 år.
Manx-kattens opprinnelse
Manx-katten kommer fra Isle of Man, en selvstyrt britisk kronbesittelse som ligger i Irskesjøen, utenfor kysten av Nord-England. Den regnes som en av de eldste katterasene og er knyttet til mange gamle fortellinger, blant annet om Noahs ark.
En historie forteller at en søt Manx-katt sov utenfor arken og våknet idet døren var i ferd med å lukkes. Katten kom seg inn i siste liten, men mistet dessverre halen i prosessen. Andre historier handler om hvor flink Manx-katten var til å jakte på gnagere, og at de var gode skipskamerater som levde på handelsskip som seilte fra Fønikia til Japan.
Ordet «stubbin» ble funnet i skrifter fra rundt 1750, og det første bildet av en Manx-katt ble vist i et maleri fra 1810. Katteavlsregistre fra 1800-tallet har også oppføringer om Manx-katten.
Personlighetstrekk hos Manx-katten
Manx-katten er svært kjærlig, søt og alltid på farten. Den vil garantert vinne hjertet ditt. Disse kattene trives like godt med barn, andre kjæledyr og voksne og er kjent for å være veldig trofaste.
Mange Manx-katter elsker vann. Det er ikke uvanlig at de følger etter eierne sine på badet. Der kan de leke med vannkranen i vasken eller henge bak dusjforhenget når vannet er på.
Manx er kjent for å være veldig smarte og atletiske. De elsker å hoppe med de sterke bakbena sine. Å ha en Manx-katt i huset er utrolig morsomt. De vil holde deg og familien din underholdt i det uendelige!
Helseproblemer hos Manx-katten
Manx-katten regnes ofte som en sunn rase, men genene bak den korte halen er knyttet til Manx-syndrom. Dette er en medfødt ryggradsfeil som kan føre til problemer med å holde på urin og avføring, samt svakhet eller lammelse i bakbena.
Manx-katter kan også ha misdannelser i skjelettet som påvirker gangen deres. Dette kan føre til leddgikt når de blir eldre.
Pelsen deres trenger jevnlig stell, minst en eller to ganger i uka. Langhårede Manx-katter mister mer pels, så daglig børsting hjelper mot floker og sammenfiltring.
Selv om disse helseproblemene kan høres alvorlige ut, lever mange Manx-katter lange og friske liv med riktig stell og oppfølging fra veterinær.
Morsomme fakta om Manx-katten
- Utrolige jegere. Manx-katter har sterkt jaktinstinkt og er kjent for å være flinke jegere. De fanger insekter både inne og ute, og du vil aldri ha problemer med mus. Men det er best å holde små kjæledyr som fugler og hamstere godt utenfor rekkevidde for Manx-katten din.
- Små låsesmeder. Manx-katten bruker sitt smarte hode til å åpne skuffer, fikle med håndtak og låser, og ellers finne på sprell bak lukkede dører.
Manx-kattens egenskaper
Egenskap | Beskrivelse |
---|---|
Levetid | 16+ år |
Trives med | Barn, hunder, katter, familier |
Pelsfelling | Middels |
Lekeglede | Høy |
Hengivenhetsnivå | Høy |
Aktivitetsnivå | Middels |
Tendens til å mjave | Høy |
Mosjonsbehov | Høyt |